Tn_640x_802436be90d5af5f9c03e4dceb91d64c

Frank Nøyseth

Home is where your heart is

Han bor i Vest-Agder fylke, Norge, och har varit medlem sen 18 mars 2005. Frank loggade senast in söndag 9 november, från Ytre Strai, Vest-Agder Fylke, Norge, Europa.

Frank presenterar sig själv så här:

MEG OM TANGOEN
Med det perspektiv at tango er både dans, musikk, poesi, kultur og historie, så er tangoen på den positive siden en kilde til adspredelse, velvære, glede og nytelse samt en arena for relasjonsbygging, samarbeid, vennskap, seksuelle partnervalg og selvutvikling. På den ikke fullt så positive siden er tangoen også en kilde til ulike typer følelsesmessig frustrasjon og glimtvis også ren fysisk smerte samt en arena for hardt arbeid og konkurranse. Alt dette er tangoen i første rekke fordi man i møtet med såvel miljøet som seg selv, men især partneren og den inspirasjon og motivasjon til bevegelse og stillstand som musikken representerer, inviteres til å la de ulike følelsesmessige og stemningsmessige fasetter det å være menneske generelt, men også kvinne og mann spesielt, få komme til uttrykk - helst på en gjensidig lyttende måte.

MEG OM MEG
Som tangodanser er jeg på kontinuerlig søken etter å integrere energi i hode, hjerte og mave i form av teknikk, følelse og kreativitet. Jeg opplever at tangoen som mellommenneskelig og dansemessig samspill mellom kvinne og mann (eller de to som danser) kan handle om å kommandere og adlyde, lede og følge eller gi og respondere på impulser som de begge kan og bør komme med. Som energisenter i kroppen og som bilde på at det viktigste i tango er at hjerter møtes og at disse gleder seg, velger jeg å la det spanske uttrykket: El tango no está en los pies, esta en el corazon (tangoen sitter ikke i føttene, men i hjertet) være en i mine øyne vakker og viktig avrunding på disse ord om hvordan jeg velger å forholde meg til det å være en tangodanser.

MIN TANGOHISTORIE
Mitt første møte med tango som dans, musikk og miljø skjedde søndag 14.12.2003 i Kristiansand på Rosegården Teaterhus. Deretter ble det "Romjulstango 2003" på Kampen tango i Oslo, og siden har tangoen vært en viktig og kjær følgesvenn i mitt liv. Med tiden har jeg gått kurs med instruktører som: Bartels Bennie, Carmona Adrian, Castellano Moira & Inza Pablo, Gimenez Ramon, Giorgio Pablo Di, Guidi Fernando, Gurini Paula & Bielak Mariano, Kanikani Isolde & Eduardo Bozzo, Knustad Jørn, Müller Anne & Alonso Juan Pablo, Ruiz Roberto & Hulbækdal Mari, Sandodden Jarle & Parrilla Eugenia, Wenham Kara & Facio Matias og Zimmermann Ruth. Med tiden har jeg også deltatt på festivaler som Epletango Hardanger (2007 og 2008), Romjulstango Oslo (2003), Sommerballet Oslo (2007 og 2008), Sommertango sørlandet (2005, 2006, 2007 og 2008), Tangourmet Lofoten (2005 og 2006) og Wintertango Lillehammer (2005, 2006 og 2007).

MEG OM TANGOEN II - EN FILOSOFISK SMULE OM TANGOEN
Blant de som har evnet å berøre meg med sine ord finner jeg psykiateren, forfatteren og filmanmelderen Finn Skårderud. I boken "Andre reiser" (2004) sier han at de mest interessante landskap han opplever å reise i, er de menneskelige landskap. Han sier også at den figur i rommet han er mest fascinert av, er tokanten: den som skapes i møtet mellom to. Overført til tangoen tenker jeg at en tangodans er en spontant oppstått og unik reise som skapes, utøves og nytes av og i tokanter. Gitt at disse reisene skal være interessante opplevelser og berikende erfaringer, så stiller jeg følgende spørsmål til såvel meg selv som til alle andre som danser tango: hva handler det å være best mulig forberedt for disse reisene om? Mitt svar er for det første at som alle reiser er avhengige av et transportmiddel er også vår reise avhengig av dette; og da i form av kropper som representerer et mimimum av fungering og behersker et mimum av tangodansespråket. Og liksom det å befinne seg ombord i et transportmiddel i seg selv ikke er tilstrekkelig for at en reise skal kunne oppleves som vellykket - men at man også må like å befinne seg der, så må vi ha danseglede. Til sist, men slett ikke minst, så tenker jeg at vår reise er avhengige av at de to som er det dansende paret - tokanten - i størst mulig grad kan, tør og vil by hverandre sitt menneskelig landskap, siden det er her reisen på det indre plan vil måtte utfolde seg. Så sum summarum handler således våre reiseforberedelser om:
- En mest mulig velfungerende kropp som behersker tangodansespråket i best mulig grad
- Danseglede
- Selvinnsikt, mot og vilje til å kunne, tørre og ville by på vårt menneskelige landskap
- Interesse og respekt for den andre slik at denne kan, tør og vil by oss sitt menneskelige landskap

MEG OM TANGOEN III - EN FILOSOFISK SMULE OM BALANSE OG INTEGRASJON
Hvis vi ser for oss det mannlige aspekt som kjennetegnet av egenskaper som kraft, kamp, konkurranse, eventyrlyst, ekspansjon, fleksibilitet, intellekt, hierarkiske strukturer, besluttsomhet, fasthet, kompromissløshet, kreativitet og klarsynthet samt at det mannlige aspekt overlever, oppdager, erobrer, skaper, eier, kontrollerer, uttrykker seg og gjennomfører prosjekter - så skulle det være lett å både se og forstå at uten at man som mann i tangoen både kan og vil representere det mannlige aspekt, så vil det ikke kunne bli noen dans. Men hvis man som mann bare kan eller vil representere det mannlige aspekt, så vil såvel kvinnen han danser med samt miljøet rundt ham forøvrig, oppleve ham som ufølsom og selvopptatt. Vi menn må derfor balansere det mannlige aspekt i oss selv med det kvinnelige, som på sin side kan sies å kjennetegnes av mottagelighet, balanse, harmoni, moderasjon, modenhet, skjønnhet, sensualitet, mykhet, rettferdighet, samarbeid, vidsynthet, støtte, empati, helbredelse, lek og intuisjon samt at det kvinnelige aspekt bryr seg om, hjelper, er tålmodig, mottar, gir rom, gir næring, pleier, respekterer, mediterer og elsker.

Å utvide og balansere våre menneskelige landskap på den måten at vi søker integrasjon av disse aspektene, oppfatter jeg som en av de nødvendige ingrediensene til å bære best mulig forberedt for våre tangodansereiser - og dette gjelder i like stor grad om man er kvinne som om man er mann.

MEG OM KJÆRLIGHETEN – NOK EN FILOSOFISK SMULE
Bortsett fra eksistensen selv, så er det vel knapt noe som er viktigere i menneskers liv enn kjærligheten – eller mangelen på den. Å skulle med ord beskrive hva kjærligheten er eller kan være, synes jeg å best kunne gjøre ved å forholde meg til kjærligheten som et firedelt fenomen:

For å begynne på toppen i den betydning at denne formen for kjærlighet har sitt utspring i våre bevisste valg, som i alle bokstavelige og overførte betydninger har sitt opphav i våre hoder, så vil jeg si at først er det den ideelle kjærligheten. I hva ettertiden har valgt å forholde seg til som kapittel 13 i Paulus´ første brev til korinterne, påstår kristen mytologi at denne Paulus har sagt at kjærligheten er tålmodig, velvillig, misunner ikke, søker ikke sitt eget, skryter ikke, er ikke hovmodig, krenker ikke, er ikke oppfarende, gjemmer ikke på det onde, gleder seg ikke over urett men har sin glede i sannheten. Den utholder alt, tror alt, håper alt og tåler alt. Det jeg oppfatter menes med denne beskrivelsen av kjærligheten, er at den er en væremåte forårsaket av en sinnstilstand hvor vi har overvunnet til det fullkomne alle hindringer i oss selv som måtte berøre vår evne til å ikke være tilstede her og nå og reagere empatisk på et hvert stimulus. Siden jeg tror en slik sinnstilstand ikke er menneskelig mulig å representere – i alle fall ikke hele tiden! – så betrakter jeg denne form for kjærlighet som ideell.

Erich Pinchas Fromms mest kjente bok er ”Om kjærligheten” fra 1956. Her skriver han i mine øyne mye vakkert og fint, men også nokså tørt om at kjærlighetens praksis handler om disiplin, konsentrasjon og tålmodighet – ikke ulikt de momenter jeg forstår buddhismen med sin ”åttedelte vei” betrakter som veien vi alle må gå for å både selv få samt kunne bidra til at vi alle får en tilværelse uten lidelse. I så måte ser jeg på Fromms ord såvel som buddhismens åttedelte vei som praktiske anvisninger for hvordan vi kan jobbe med oss selv for å kontinuerlig strekke oss mot å representere ideell kjærlighet.

I tilfelle dette opplevdes som en filosofisk tung beskrivelse av hva jeg mener kjærlighet også er, vil de resterende tre formene for kjærlighet nok føles langt enklere å forholde seg til all den tid den neste og andre formen for kjærlighet slik jeg tenker, er den varme og gode følelsen forbundet med gjenkjenning og samvær med mennesker vi er glade i, og som vi opplever å ha fellesskap og fortrolighet med. I forbindelse med forhold mellom kvinne og mann, tror jeg relatert til denne formen for kjærlighet at den vanskelig kan oppstå og vedvare såfremt det ikke eksisterer et minimum av forenlighet mellom de to - det være seg i forbindelse med tilknytningsstil, likhet i personlighet og likhet i holdninger og interesser.

Den tredje formen for kjærlighet er den romantiske kjærligheten – også kalt forelskelse. Denne kjærligheten er ikke bare en væremåte, men også i høyeste grad en følelsesmessig tilstand. Jeg tenker nå på den begeistring vi føler i møte med vår utvalgte eller bare ved tanken på vedkommende.

Den fjerde og siste formen for kjærlighet er den erotiske lyst. Som jeg har lest meg til, har nepalske kvinner visstnok et uttrykk som lyder: Naso pasyo, maya basyo. Dette skal visstnok bety at ”penisen kom inn og kjærligheten ankom”, men at ikke innkommende peniser nødvendigvis trenger å bety at kjærlighet ankommer, er det forhold at voldtekter finnes et i mine øyne tilstrekkelig bevis for at erotisk lyst ikke trenger å ha noe med kjærlighet forstått som vennlighet å gjøre og derfor alene strengt tatt ikke uttrykker noe annet enn at man rett og slett bare har støtt på nettopp erotisk lyst.

Avslutningsvis vil jeg si at disse tre siste formene for fenomenet kjærlighet for meg sammenfaller med å si at vi kan velge hverandre med våre hoder, med våre hjerter eller med våre underliv. Det problematiske ved kjærligheten – og det som jeg derfor tror er årsaken til at så mange kan oppleve den så vanskelig å forholde seg til – er at vi er som mennesker konstruert slik at det i prinsippet ikke er noe i veien for at vi samtidig kan ha kjærlighet som fortrolighet til ett menneske, kjærlighet som forelskelse til en annet og kjærlighet som erotisk lyst til et tredje. Det jeg derfor tror er våre alles mål og utfordring, er å finne og befinne oss i forhold hvor vi hver for oss opplever at disse ulike formene for kjærlighet i størst mulig grad faller sammen så vel ovenfor oss selv som ovenfor hverandre. Dette innebærer at vi kontinuerlig velger hverandre med våre bevisste valg, vi elsker hverandre med og i våre hjerter og når situasjonen og stemningen for øvrig gjør det mulig og inspirerer til det, så føler vi også lyst på hverandre med våre underliv.

TIL MIN KJÆRE
Du kom som en bølge fra et hav jeg ikke visste fantes; fra et hav jeg ikke kjente før jeg traff deg. Du skyllet over meg, du bruste gjennom meg, du sendte et skumregn av perlende, glitrende følelser inn i mitt liv. Og livet ut vil jeg kjenne deg som en lengsel i mitt sinn og min kropp :-)

~ ~ ~

LINKER
Filmsnutter
http://www.youtube.com/watch?v=GVZwkZZqpWc (så sensuell kan tangoen være)
http://www.youtube.com/watch?v=pHO5KWIMZUo (så kraftfull kan den også være)
http://www.youtube.com/watch?v=DEwZIufmafo (så flørtende kan den også være)
http://hubpages.com/hub/Tango-Zen (så meditativ kan den også være)

Til inspirasjon og oppbyggelse
http://www.healing-tao.co.uk/ht_kris.htm (arbeide med våre menneskelige landskap I)
http://www.reuniting.info (arbeide med våre menneskelige landskap II)
http://www.tangozen.com (med zen til lys i sjelen og tango til å skape de vakreste tokanter vi kan tenke oss)
http://susangregg.com/meditation/meditation1.htm (gi deg selv en vakker liten stund)
http://www.thesecret.tv/ (vær bevisst hva du ønsker deg - fordi du får det!)
http://home.online.no/~steinny/Kap6/Visdomsord/satir.htm (Den største gaven)

Bilder
http://www.svamarga.com/golofoten/bilder.html ("Tangourmet" 2005)
http://foto.vg.no/show_album.php?aid=1807909 (tango!)
http://foto.vg.no/show_album.php?aid=1424081 (glimt fra fortellingen om livet mitt)
http://foto.vg.no/show_album.php?aid=1425162 (et par bilder til)
http://augustparty.com/bs/ (foran flyet)

~ ~ ~

KONTAKTINFORMASJON
Telefonnr og epost
Prv Krs: 381 99 017
Prv Osl: 225 50 742 - tast "1720"
Mob prv: 412 74 899
Mob arb: 474 52 357
Epost prv: frank.noyseth@c2i.net
Epost arb: fnoyseth@mil.no

Adresse Oslo
Frank Nøyseth
Parkveien 64 - Leilighet 1720
0254 Oslo
http://www.gulesider.no/kart/map.c?id=a_1898363&q=Parkveien+64+Oslo